Flere bilder av Hagtorn
Hagtorn

Hagtorn - Crataegus monogyna

Navn Hagtorn
Samisk navn Biikaskáhpi
Latinsk navn Crataegus monogyna
Familie Rosefamilien, kjernefruktfamilien
Herdighetssone
Frøbehandling VS13 + KS20
Spiselig
Medisinsk
Kjente farer Ingen kjente
Bladfellende/Eviggrønn Bladfellende tre
Ytelsesevne 4
Jorddekkende egenskap -
Jordsmonn
Skygge/sol preferanse
Skygge/ Sol toleranse
Fruktbarhet SF

Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.

Tre som er vanlig viltvoksende i Norge og som blir opptil 6 meter høyt og 6 meter vidt. Blomstene pollineres av insekter, særlig bier. Bærer små frukter med lite smak i forhold til andre typer hagtorn. Bærer flere og større frukter på solrike plasser. Fruktene kan tørkes for senere bruk og egner seg best sammen med andre bær og frukter i syltetøy. Fantastisk som hekk som holder både folk og fe ute, og den tåler ekstrem beskjæring. Den viltvoksende Hagtornen i Norge er godt utgangspunkt for å pode andre hagtorn typer på, siden den trives såpass mange steder. Langt ifra alle viltvoksende hagtorn i Norge er av denne typen siden den hybridiserer lett og lager mange mellomformer som gjør artsbegrensning og klassifisering vanskelig. Hagtorn i Norge er viltvoksende hovedsaklig langs kysten opptil Normøre, og typen Crataegus monogyna har størst utbredelse. Hagtorn tolerer de fleste jordsmonn, kalkholdig jord og tung leire inkludert.

Urtekildens Planteleksikon om Hagtorn

Konservering av hagtorn

Hagtorn ketchup

Formering av hagtorn

          : Lett
     : Noe vanskelig
  : Svært vanskelig

Frø: 10-15°c er god spiretemperatur. Spirer sakte og ujevnt. Behold frøene over vinteren hvis de ikke spirer første år. De aller fleste spirer år 2. Scarifisering før stratifisering kan redusere spiretiden.

Poding: Flis spiring. God som grunnstamme for andre typer hagtorn.

Skadeinsekter og sykdommer på hagtorn

Frukttrebladveps - Caliroa cerasi: Den voksne frukttrebladvepsen er glinsende svart og er ca. 5 mm lang. Den har svarte, snegleligende larver som blir 6-8 mm lange. De skjelleterer bladverket så bare nervene blir stående tilbake i gnaget. De finnes særlig på pære, hagtorn og kirsebær.

Frukttrebladveps betyr vanligvis lite som skadedyr på frukttrær, men 2. generasjonslarver kan forårsake tidlig bladavfall og mindre størrelse på fruktavlingen.

Frukttrekreft/Canker (Nectria galligena): Sykdom på eple og pære forårsaket av sekksporesoppen Nectria galligena. Soppen er aktiv i treets veksthvile, i veksttiden prøver treet å vokse over såret; dette er synlig som karakteristiske kreftsår. Den gjør mest skade der treet står i dårlig drenert jord. Angrepne greiner bør beskjæres. Svært mottagelige sorter bør benyttes med varsomhet.

Grønn eplebladlus - Aphis pomi: Grøne eplebladlus er utbredt i alle fruktstrøk i Norge. Som voksen er den 1,5 til 2 mm lang, grønnlig eller gulgrønn med sorte ryggrør. Individer med vinger er mørkere. Den kan gjøre økonomisk skade på yngre trær ved å ødelegge veksten, men er mindre farleg for større tre og er til nytte ved at de tiltrekker seg fordelaktige rovinsekter som tar verre skadeinsekter. Skaden begrenser seg ofte til svakt krøllede skudd, i verste tilfelle vekststans. Utskiller som andre bladlus honningdugg som kan hemme fotosyntesen. Grønn eplebladlus kan også angripe pære, kvede, rogn, roser, ildkvede (Chaenomeles) og hagtorn. De overvintrer som egg på barken av årsskuddene.

Grå knoppvikler - Hedya nubiferana: Grå knoppvikler er utbredt i alle fruktstrøk i Norge. Når frukttrærne skyter skudd på våren, kommer viklerlarvene frem og spiser på disse. De vikler typisk bladene sammen. Senere går de på blomstene der de kan gjøre stor skade. Larvene forpupper og blir sommerfugler og legger egg rundt på bladene i juni. Larvene fra disse eggene lager skader på de nær ferdig utviklede fruktene

Viklerlarverne har en del fiender og en hage med mange forskjellige planter og plantemiljøer vil fremme utviklingen og tilstedeværelsen av disse naturlige fiender, særlig viktig er artene av snyltevepser. Fugler, især meiser er vigtige! Om våren kan man se hvordan flere meisefugler vimser rundt i trærne på jakt etter larver.

Hagtornrust/Einerrust - Gymnosporangium clavariiforme: Enkelte år er det kun sporadiske angrep, men angrepene kan noen år være så kraftig at greiner deformeres og tilveksten stopper helt. Hos hagotorn kan oransjerøde rustpletter ses på blader, greiner, blomster og frukter på våren/sommeren. Senere utvikling kalles skålrust, eller hornrust, som danner forkrøplede fortykninger på greinene med hårliknende utvekster. Det er særlig viltvoksende hagtorn (Crataegus monogyna) som blir angrepet, men andre hagtorntyper og pærer kan også bli angrepet. Ved svake angrep kan angrepne greiner på einer fjernes før sporulering.

Har vertsskifte med einer eller alm. Når rustsoppen først har infisert einer kan den bli værende der i årevis. Skal man få bukt med rusten må nærliggende vertsplanter (Einer og alm) fjernes, innen 100 meter hjelper mye, men sporene kan også fly ganske langt.

Hagtornsommerfugl - Aporia crataegi: Tidligere vanlig på Østlandet og Sørlandet. I løpet av 1900-tallet forsvant den fra de fleste lokalitetene i dette området, men den har fortsatt spredte populasjoner i Østfold, søndre Hedmark, søndre Buskerud og ytre Telemark. Dessuten finnes det stadig sterke forekomster i indre Sogn. Sommerfuglen er som regel tallrik på lokalitetene.

Eggene legges på ulike trær og busker i rosefamilien, hos oss først og fremst på hagtorn (Crataegus) eller rogn. Larvene lever selskapelig i et beskyttende spinn rundt blader og greiner.

Pærebrann (Erwinia amylovora): Sykdom på eple, pære, hagtorn, mispel og mange andre arter i rosefamilien. Den er forårsaket av bakterien Erwinia amylovora. Skudd og greiner på epletrær dør, men dreper sjelden treet slik som er tilfelle hos pæretrær. Første utbrudd i Norge i 1986. Hagtorn er svært mottagelig og bør ikke dyrkes nær eple- og pærehager i områder der pærebrann har fått fotfeste (I kyststrøkene mellom Karmøy og Ålesund).

Rød rovtege - Atractotomus mali: Rød rovtege er relativt små teger, mørkt rødbrune eller svarte på farge og bare 3 - 4 mm lange som voksne. De har en lokal utbredelse, ofte assosierte til hagtorn og eple. Arten er vanlig i frukthager i Europa. De kan forekomme i stort antall i enkelte eplehager på Østlandet, men de er ikke funnet i frukthager på Vestlandet. Rød rovtege lever hovedsakelig av spinnmidd, bladlus, bladlopper og andre små insekt, men kan og ta til seg næring fra vertplanten. De kan suge hull på kart som får små koraktige dannelser og kartene faller av.

Rød rovtege opptre sjelden i så stort antall i Norge at den oppleves som et skadedyr slik den oppleves lenger ned i Europa, dens funksjon som nyttedyr overgår skadene.

Skjoldlus - Coccoidea: Skjoldlus er plantelus som lever av å suge ut plantesaft fra plantenes stengel eller bladnerver. De fleste har et skjoldformet utseende og enkelte er derfor godt kamuflert fordi de ikke direkte ligner et insekt. De første symptomene på angrep av skjoldlus ses ofte som et klistrete og skinnende belegg på bladoversiden, kaldt "honningdugg" (samme som hos bladlus).

Kommaskjoldlus - Lepidosaphes ulmi, er den vanligste og mest skadelige skjoldlusarten som angriper frukttrær i Norge. I Norge er kommaskjoldlus funnet på følgende vertplanter: Betula pendula (hengebjørk), Buxus sempervirens (buksbom), Cotoneaster sp. (mispel), Malus domestica (eple), Prunus spinosa (slåpetorn), Pyrus c. cult (pære) og Quercus robur (sommereik). Kommaskjoldlus er utbredt sør for Trøndelag, men utbredelsen er fremdeles dårlig kjent.

Epleullskjoldlus - Phenacoccus aceris, har også fått en viss utbredelse i Norge men skaper sjelden problemer av betydning. Den produserer imidlertid mye honningdugg og skaper fotosynteseproblemer. Siden de sterkeste angrepene i Norge er blitt registrert i hager med stor kjemikaliebruk, så kan man regne med at vi har effektive nyttedyr, som kan og bør utnyttes i kampen mot dette skadedyret.

Bekjempelse bør settes inn når eggene klekkes og larvene er på vandring før de utvikler skjold. På friland er frukttrær og drueranker mest utsatt. Det finne flere spesialiserte rovinsekter til ulike skjoldlusgrupper. Høy biodiversitet er derfor svært viktig ved bekjempelse av skjoldlus. I sørligere land fins en rekke arter marihøner og snylteveps som angriper kommaskjoldlus, men få av disse ser ut å være utbredt hos oss. Men ofte kan man se hull i skjoldet på skjoldlus, som uten tvil må skyldes angrep av snylteveps eller predatorer.

Stor frostmåler - Erannis defoliaria: Larvene lever på ulike løvtrær, inkludert frukttrær og bærbusker. Frostmålerene går helst på eple, mens pære og plomme er minst utsatt. Blader og blomster på hele trær kan bli snauspist enkelte år. Det har vært flere masseutbrudd, særlig på eik i skogområdene langs sørlandet. Der har store skogsområder blitt snauspist. Snauspising påvirker veksten hos trærne. Men den fører sjelden til at trærne dør. Meisekasser og høy biodiversitet er den beste løsningen mot frostmålere.